Michael B

Er vel også mye at de overvurderer deres kjøreevner (og det gjelder forøvrig ikke bare 18-20åringer, men de har tross alt minst erfaring.) I tillegg tenker alt for få bilister fysikk når de kjører, de tenker ikke på hva som kan komme rundt neste sving, for lite tenking er vel en viktig faktor ved siden av manglende ferdigheter. Dersom de gjør det for å tøffe seg i tillegg viser det jo bare enda bedre at det var lite tankevirksomhet på gang... Om en tøffer seg i bil bør en gjøre det på bane, da risikerer en i det minste ikke å ta med andre i døden...

Det stemmer' date=' og det har hovedsakelig å gjøre med vekten på flyet. Flyene er lastet med drivstoff, de veier mer, og trenger følgelig høyere fart til å ta av, og dermed også lenger rullebane. En regner ut en øvre hastighet for når en kan avbryte takeoff, og denne hastigheten vil være avhengig bla. av rullebanens lengde.

Det ble ikke vist fram på Le Bourget, kanskje som en modell, men ikke et produksjonseksemplar. Roll-out skjer neste uke, første levering blir mot slutten av 2008. Maskinen er en RJ, vil komme i to typer på mellom 75-~100 seter.

Heisann Dag

Husk at større fly ikke nødvendigvis fører med seg en spesielt stor reduksjon i fuel burn per sete. Ellers er nok det å øke prisene og bedre alternative reisemåter den måten en lettest kan begrense Ola Nordmann og Jon Doe sine reisevaner på (dog, de som har nok penger reiser med det raskeste alternativet uansett...)

Og mange har tenkt denne tanken' date=' det kan gå svært mye fuel bare på turen ut til rullebanen, på de aller største maskinene kan det fort gå mange hundre kilo til dette, og mer dersom det er mye trafikk. WheelTug du tenker på Ja, på JFK eller ATL kunne noe slikt vært veldig kjekt når trafikken er som tettest og flyene står linet opp i kø på bakken i over timen. På hvilke måte da tenker du? Som ved å bruke energien generert ved nedbremsingen til å lade batteriene' date=' på samme måte som nyere lok sender strøm ut på nettet igjen i nedoverbakker? Uansett, batterier legger til vekt, mye vekt, vekt som går på bekostning av noe annet, og jeg vil tro at produsentene vil styre unna en slik løsning. Hver kilo ekstra som du må løfte opp i lufta koster faktisk ganske mye penger gjennom levetiden til en maskin. Å bruke strøm generert av APUen er nok en mer spiselig løsning sånn sett, selv om også dette medfører forbruk av drivstoff med tilhørende utslipp. Det brukes mye energi under innflyvning og landing ja, rett og slett fordi flapsene produserer såpass mye drag. En turbin til å lade batterier genererer mer drag, dog, det skal ikke være snakk om så mye. Dog, en kommer tilbake til problemet med batterierer og vekt, og i tillegg spørs det hvor god varighet slike batterier kan gi. Jeg vil uansett tro at vinninga går opp i spinninga, siden batterier betyr mer vekt, som igjen betyr høyere fuel burn.

de Havilland ble kjøpt opp av Bombardier i 1992. De var før dette eid av Boeing.

Som NTNU-student gjennom noen år, deltaker under listingløpet (opptaksprøven til Abakus,) tidligere listinggeneral og engasjert student, så synes jeg at jeg kan gi en liten innsikt i hva som foregår under disse opptaksprøvene. Abakus (linjeforeningen for datateknikk og kommunikasjonsteknologi) er en ganske ung linjeforening til Gløshaugen å være, vi ferier 30 år nå i høst, sammenlignet med snart hundre for byggstudentene sin linjeforening. Men vi har likevel arrangert opptaksprøver en god stund, det er noe vi har felles med de andre linjeforeningene for lege- og sivilingeniørstudentene. Listingløpet har vært arrangert siden starten av 80-tallet, fordi det er en tradisjon, noe linjeforeningene har svært mye av. Og hele tiden ved at deltagerne har vært ikledd undertøyet. Det skal visstnok ha sitt utspring i en karnevalsparade tidlig på 80-tallet, der en gjeng fra forløperen til Abakus stilte opp i undertøyet, ikledd listingpapir fra matriseskrivere. Og slik har det vært arrangert siden, spesielt for å vise folk rundt at selv datanerder tør drite seg ut. Opptaksprøver er altså ikke noe nytt, og spesielt ikke for trønderne fra Trondheim, det kommer ikke oppslag i Adressa engang, opptaksprøver har vært arrangert på NTH/NTNU siden linjeforeningene ble opprettet for snart 100 år siden. Selvfølgelig har formen forandret seg gjennom 100 år, men det er en naturlig del av studiestarten her oppe for byens innbyggere. Selv gamle tanter i byen smilte da jeg kom spradende i bokseren, bundet til ankelen til partneren jeg deltok med. Jeg deltok i dette for fem år siden, og fikk ei søt trondheimsjente som partner. Gjennom ni poster var jeg blant annet med på kroppsmaling i blinde, rullestafett ned skråning (teipet fast til partneren,) måtte få en forbipasserende til å dele et lakrissnøre (the lady & landstrykeren-way,) og komme meg over Elgeseter bro, uten å være nær brua. Vi ble også fotoobjekter for en hel turistbuss med kinesere, som lurte fælt på om nordmenn normalt var så gale. Og jeg hadde det kjempemoro. Jeg hadde aldri gjort noe slikt før, og vil ikke finne på å gjøre lignende ting igjen sånn uten videre, men det var en positiv opplevelse. Og i en tid der en enda ikke kjente så mange andre medstudenter var det med på å gi oss noe vi hadde felles, vi gutta trengte ikke lenger bare prate om året i grønne klær. Det var ikke noe problem å gjøre oppgavene på postene, og det at gamle tanter smilte og lo og kom med koselige kommentarer gjorde det desto mer komisk for oss. Året etter var jeg ansvarlig for å arrangere listingløpet ilag med ei fra komiteen jeg satt i, vi var listinggeneraler. Vi hadde på forhånd bedt om å få inn forslag til innhold fra de som skulle stå på post, hvor vi så skulle gå gjennom og evnt godkjenne dette, og de som skulle stå på post fikk en gjennomgang av reglene. _Ingen_ tvinges til å være med på listingløpet, og _ingen_ tvinges til gjennomføre innholdet på postene. Folk oppfordres til å være med, og folk oppfordres til å være med på ting. Og vet dere hva? Lørdagen listingløpet fant sted stod jeg i Glasshuset på Gløshaugen og tok imot deltagerne med champagne, og snakket med mesteparten som kom tilbake. I årene etterpå har jeg også stått på sidelinjen, og også snakket med flere av deltagerne i etterkant. Hva er reaksjonen som går igjen? Deltagerne tar ikke seg selv høytidelig når de er med, de opplever å gjøre ting som kan være guffent der og da, og andre pusher litt grenser, men de kommer tilbake med et smil rundt munnen, og de har blitt bedre kjent med partneren og de andre deltagerne. Det gjør faktisk noe med samholdet. Folk som er ferdige smiler og ler av det som har skjedd. Flere pusher sine grenset, feks den spinkle, sjernerte nerden, innsauset i sjokoladesaus, som i lang tid sleit med å finne ei jente han kunne dele et lakrissnøre med. Andre egger hverandre opp mens de sminker hverandre. Jeg skjønner godt at folk på utsiden kan se på dette som fjernt og idiotisk, og at det er på kanten, og vi forventer ikke at folk skal forstå eller like det heller, det går ikke om en ikke selv har vært med på det eller har sett hele opplegget. For vår del vil vi at det skal være litt på kanten, vi ønsker at deltagerne skal pushe seg selv litt, og da spesielt de som ikke gjør slikt til vanlig. Men vi _tvinger_ dem som sagt ikke. Ja, jeg vet om tilfeller hvor enkelte ikke har hatt det trivelig, det være seg pga diverse komplekser eller at de har hatt uhell, men heldigvis dreier det seg om et fåtall hendelser i løpet av fem år. Til tider skjer det ting på postene som går over grensen, og det er selvsagt beklagelig, det skal ikke skje, og de som er ansvarlige får da høre det. Når det gjelder de øvrige linjeforeningens opptaksprøver så er noen av de mer uskyldige, mens andre kan være mer gufne. I enkelte tilfeller ser en at fjorårets deltagere, som nå står som funksjonærer på post, prøver å "ta igjen", og gjør det hakket verre enn fjoråret. For vår del er det slikt som vi prøver å forhindre ved å skaffe oss et så godt bilde som mulig over hva det er som skal skje i forkant av opptaksprøvene. Folk må ikke blir med på opptaksprøvene, det er faktisk en hel del som ikke gjør dette (av forskjellige årsaker,) og for vår det er det helt greit, folk bør ikke være med på noe de ikke vil være med på.

Grattis med dagen Geir!

Jeg vil ikke si at det er vanskelig' date=' det er en innflyvning som går rett inn, uten noe rariteter. Men det kan nok være uvant å fly inn over vannet om en flyr inn visuelt, altså at det er vanskelig å ha et godt referansepunkt. Hm, selv med en full charterload vil en 744 ikke ha noe problemer med å stoppe på rullebanen på TNCM, det skal den fint greie med noen hundre meter igjen, uten å benytte seg av sikkerhetssonene.

Det der er ganske mye lavere enn normalt ja. Gjerdet er ca to meter høyt' date=' vil tippe hjulene passerte to-tre meter over dette. Tre bilder av denne landingen kan sees her: http://www.airliners.net/open.file/1252724/L/ http://www.airliners.net/open.file/1078774/L/ http://www.airliners.net/open.file/1078027/L/ MLG tar bakken mellom overrun og displaced treshold, det er ganske mye for tidlig... Her er noen andre passeringer av gjerdet som er litt "hårete".... http://www.airliners.net/open.file/1126677/L/ http://www.airliners.net/open.file/0787985/L/

En forsterker strukturen i vingetuppene, og fester wingletsene til den indre vingestrukturen. Mao er det noen vingepaneler som må skrelles av.

Kjøpet er finansiert gjennom Ex-Im Bank i USA, som ofte brukes i forbindelse med flykjøp.

Den kunngjøringen har jeg bare ventet på, godt de greier å si det selv nå. A400M er nå over et halvt år forsinket, og enda er motorene ikke ferdig redesignet.

Det ser utrolig bra ut, jeg ble fort interessert da jeg så den aller første traileren for en del måneder siden, dette skal jeg garantert prøve. Og steam er forøvrig genialt, spillene er billigere, og så lenge du har kjøpt et spill kan du bare laste det ned på nytt

Hm, joda, et velkjent råd, men er vel ikke det beste egentlig... Sett at det faktisk skjer noe underveis, da ville jeg heller være klar i toppen en litt bedugget...

Smellene

Prøv å lande under værforhold som er mildt sagt dårlige, så skal du se at desto flere flyplasser blir en smule vanskeligere å lande på.