på tur ned fra nord til Værnes feis vi avgårde vinter'n -94 i Fokker50. Været var vel heller ikke av det beste, med mildt og kaldt om hverandre. Av en merkelig grunn kjenner jeg folk "all over", og også her. Flyvertinna var fra samme sted som meg og det resulterte i at jeg fikk klappstolen på døra til cockpiten. Storkosa meg hele turen nedover med et untak. ca. over Mosjøen fikk vi en utladning i flyet. Med tanke på at det var mørkt ute var det ikke særlig stas at gnistfokken sto rett frem og rundt flyet. Alt ble mørkt og enkelte i cabinen fikk jo deretter spasmer. I cockpiten blacket alt ut, og kun "analoge" instrumenter fungeret. Co-piloten satt å småhumret for seg selv og sjekket div. digitale instrumenter etter hvert som de startet opp igjen mens kapteinen forsøkte etter beste evne å roe ned pasasjerene. Bedre ble det ikke ved innflyvinga til Værnes da det var en meget turbulent nedtur. Ble mye spying og grining på den turen gitt. Men, men. Ned kommer man uansett.