-
Innholdsteller
4 842 -
Ble med
-
Siste besøk
-
Dager vunnet
88
Innholdstype
Profiler
Forum
Blogg
Nedlastninger
Articles
Galleri
Arrangementer
Alt skrevet av Fredrik Edvardsen
-
Pause-knappen rett og slett
-
Etter at jeg tok livet av en Huey i fjor høst hintet "de høye herrer" i USAF frempå at det kanskje var på tide at jeg fant meg noe annet å drive med. Jeg bestemte meg da for å legge helikopterkarrieren på hylla (i hvert fall midlertidig) og begynte å lete etter pent brukte fly med vinger som ikke beveger seg. Etter mye om og men kom jeg over en kar i Las Vegas som ønsket å kvitte seg med en lite brukt L-39C Albatros - jeg var ikke vond å be, men for å få den hjem til Norge så måtte jeg tydeligvis gjennom ei papirmølle ut av en annen verden, så jeg bestemte meg for å la den stå i Las Vegas en stund og heller tjene noen kroner på å tilby sightseeing-turer og opplevelsesturer for adrenalinjunkies. Men en dag ble jeg oppringt av en gammel millionær ved navn George Wilson - George hadde brukt store deler av livet sitt på å etterforske UFO-hendelser, og lurte på om jeg kunne være villig til å ta ham med på en sightseeing-tur ut til Groom Lake i Nevada - også kjent som Area 51. Jeg var ikke vanskelig å be og ba George møte meg på McCarran International Airport i Las Vegas neste morgen klokka 06:00. Etter å ha blitt enige om ruten for turen går vi ut og spenner oss fast i Albatrosen som stod og ventet tålmodig på oss på tarmacen. George hadde ikke noen tidligere erfaring med "fast jets", men virket likevel overraskende rolig og avslappet da vi taxet ut til rullebanen. En siste sjekk av instrumentene og jeg spør George om han er klar - han gir meg tommel opp og jeg trøkker gasshåndtaket så langt frem som jeg får det. Albatrosen er en liten og lett maskin og det tar ikke lang tid før vi er i lufta. I det vi klatrer ut fra McCarran Intl. får George en liten titt på flere kjente landemerker i Las Vegas, jeg kan se ham vri og vende på seg i baksetet der han prøver å få tatt bilder av det hele. Rett utenfor Las Vegas ligger Nellis AFB, en av de mest travle militære basene i verden og hjem til de store Red Flag-øvelsene og USAF sitt display team the Thunderbirds. Siden det fortsatt er tidlig på dagen så er det ganske lite trafikk der, så jeg spør pent om å få gjøre en low pass og får det innvilget. Nord for Nellis passerer vi Las Vegas Motor Speedway, som er et stort motorsportsanlegg. Herfra og nordover er det fint lite annet enn ørken... Sola står allerede høyt på himmelen - det ser ut til å bli nok en solrik dag i Nevada. Vi flyr opp den berømte "Sally corridor", som er ei rute som fly som deltar i Red Flag-øvelsene ofte bruker for å komme opp til treningsområdene i nord, og nærmer oss det stengte luftrommet rundt Groom Lake. Radioen spraker til og jeg for en svært så direkte beskjed fra ATC om å forandre kursen for å unngå å krenke luftrommet rundt Groom Lake. Jeg finner det best å følge instruksene deres, da jeg tror en eventuell krenkelse vil føre til unødvendig mye bråk. Bråk som neppe vil ende godt for meg og George. Vi passerer igjennom noen lette skyer i det Groom Lake AFB kommer til syne til venstre for oss. Dette er kanskje verdens mest kjente "hemmelige" base, og er stedet hvor luftfartsikoner som U-2, SR-71 og F-117 ble utviklet og testet. Det er også stedet hvor mange tror at den amerikanske regjeringen har gjemt unna og testet utenomjordisk teknologi og det er akkurat dette som fascinerer George. Han sitter som limt til canopyglasset og prøver å få en så god titt på området som han overhodet kan. Groom Lake blir etterhvert liggende bak oss og vi fortsetter opp State Road 375, som i 1996 ble omdøpt til "The Extraterrestrial Highway" opp mot den lille byen Rachel. Rachel er et bittelite sted med litt over 50 innbyggere, men etter at Bob Lazar i 1989 hevdet at han hadde jobbet med UFOer på Groom Lake og at de hadde blitt testfløyet i dette området, har stedet blitt et mekka for UFO-fantaster. Det har også lokalbefolkningen nytt godt av, og her finner man blant annet motellet "The Little A'le'inn". Rachel har også en tilknytning til Norsk luftfartshistorie. I 1986 kolliderte to norske F-16 i lufta over Rachel mens de deltok i en Red Flag-øvelse. Den ene maskinen "684" fikk så store skader at piloten måtte hoppe, flyet og pilotet landet i Rachel - det andre flyet, "686" (som i 2012 ble malt i rødt, hvitt og blått i forbindelse med feiringen av 100 år med Norsk Militær Luftmakt) klarte å halte tilbake til Nellis AFB. "The Extraterrestrial Highway" fortsetter ut av Rachel, og det er her ute som Bob Lazar skal ha tatt med blant andre John Lear (sønnen til Bill Lear, mannen bak Learjetet, og tidligere CIA-pilot) for å se testflyginger av UFOer fra Groom Lake. George klarer ikke å holde seg rolig og skravler i ett i baksetet. På vei tilbake passerer vi Groom Lake igjen, denne gangen endel lavere enn første gang - men det er fortsatt ikke noe spennende å se. Ikke langt unna Groom Lake ligger Dog Bone Lake, dette området brukes til skytetrening av fly som deltar i Red Flag, så her gjelder det å holde øyne og ører åpne. Jeg har feilbedømt hvor mye fuel vi ville trenge på turen så i stedet for å fly tilbake til McCarran Intl. bestemmer jeg meg for å fuel stop på Creech AFB. Creech er hjembasen til den amerikanske droneflåten, men vi får lov til å tanke opp uten å risikere å bli arrestert eller det som verre er. Vel nede på Creech ber jeg George om å ta seg en kaffe mens jeg tanker opp maskinen og gjør den klar til returen til Las Vegas senere på dagen. Overraskende nok gikk det meste ganske bra i dag, til tross for en liten feilberegning hva fuel angår.
-
Jeg tror nok at VR kan være fremtiden, det er dog ikke helt "der" ennå, og som Simon sier så blir det neppe noen slager i FSX\P3D, rett og slett fordi det krever at man har relativt høy FPS.
-
Hvordan er det med "Simulator battles" nå? Er det lett å finne matcher? Husker det var et styr tidligere, da det virket som om det ikke var så mange som var interesserte i det, og man ble gjerne sittende å vente lenge på å komme inn i en match.
-
Etter at nissen kom med et GTX970 til meg i går så sitter jeg nå med et GTX770-kort som jeg ikke lenger har brukt for - hvis noen vil ha det så skal de få det billig
-
Bare for å ha avklart det først som sist, har du husket å justere opp "target frame rate" (eller hva det heter i P3D)? Mener at den ved default står på 20 FPS...
-
Enig i det Svein-Frode, men trodde den siste spikeren hadde blitt slått inn i kista i forbindelse med showet neste år?
-
Ja, det er en utrolig spennende tid vi går i møte i DCS nå og Nevada sceneryet er helt fantastisk, spesielt med tanke på at dette er en alpha... I og rundt Las Vegas dropper fps til mellom 30 og 40 hos meg, mens i resten av sceneryet ligger man lett over 60
-
Tilbake i 2011 inngikk Eagle Dynamics en avtale med en tredjepartsutvikler at de skulle lage et Nevada scenery for dem som skulle bli distribuert sammen med DCS A-10C - det ble dog med et par betaer før teamet som jobbet på sceneryet kollapset og med det også drømmene våre om nye sceneries til DCS. Eagle Dynamics bestemte seg så for å ferdigstille det påbegynte scenery-prosjektet, men etter en stund fant man ut at det beste var å begynne helt fra bunnen av og samtidig utvikle en helt ny grafikkmotor (EDGE - Eagle Dynamics Graphics Engine). Nå fire år senere begynner vi endelig å se fruktene av alt det harde arbeidet som har blitt lagt ned i dette prosjektet med en Open Alpha versjon av Nevada sceneryet. Det er fortsatt endel igjen å gjøre før sceneryet er ferdig, men førsteinntrykket er utrolig godt - Las Vegas er så spekket med detaljer at det føles mer som om man spiller GTA eller noe enn en flysimulator. Jeg tok en liten tur i en Huey (ja, jeg prøver fortsatt å lære meg å fly den) fra McCarran International Air Port og ut til Nellis AFB som ligger rett utenfor Las Vegas.
-
Mener du følelsen i roll eller selve roll raten? En lett F-4 uten for mye stæsj på stasjonene roller ganske likt en Extra 300 på roll rate My bad - roll raten på Extraen var visst ikke så høy som jeg hadde for meg Jeg fikk, av en eller annen grunn, tilsendt en link til en ny download av MilViz Phantomen på mail her om dagen, så tenkte jeg skulle sjekke den en gang til - og roll raten virker ikke så ille i P3D v3 - kanskje det er det at det flyter litt bedre som gjør opplevelsen bedre, men jeg syns fortsatt den virker noe høy. Jeg så mer for meg at roll raten på en clean Phantom skulle være slik som i videoen under (man ser en aileron roll rundt 3 minutter ut i videoen), ikke godt over 360 grader i sekundet - men det kan absolutt være at jeg tar feil Det som fortsatt plager meg er oppførselen utenfor "flight envelope" - jeg vet det er et problem som alltid har vært i FSX\P3D, men mange utviklere har funnet måter å løse det på, så jeg ser ikke den begrensningen som en unnskyldning for at MilViz sin Phantom oppfører seg slik:
-
Kjøpte denne da den kom, men ble nødt til å returnere den til Milviz og få tilbake mine hardt ervervede grunker - det kan hende den har blitt noe bedre med oppdateringer osv., men førsteinntrykket var for min del i hvert fall utrolig dårlig. Man må sette opp egne knapper til spesielle ting på Phantomen, hvilket i og for seg er greit nok, det som derimot ikke er så greit er ting som f.eks dragchuten. Ett klikk på knappen utløser skjermen - ett klikk til pakker den sammen igjen... I tillegg kan man fint utløse den i lufta og fly rundt med den ute.... Men alt dette er tilgivelig hvis flight modelen er brukbar - noe den dessverre ikke er. Hvem i all verden har fått det for se at en Phantom har samme roll rate som en Extra 300? Og så har man selvfølgelig den samme gamle stall bugen som man har i så altfor mange FSX\P3D maskiner - prøv å akselerere Phantomen opp til f.eks 600knts og så napper du stikka til deg og holder den der, ser det ut som noe du ville forvente at 13 tonns krigsmaskin ville gjøre?
-
Jeg har alltid vært fascinert av helikoptre, men har aldri helt fått til å fly dem, så jeg bestemte meg for at det var på tide å gjøre noe med det. Take off og generell flyging går greit, men landinger er det verre med - så jeg spurte pent lederen for en flight med Hueys om jeg kunne slenge meg på dem når de skulle ut og levere reservedeler til en tank squad som hadde problemer med en av maskinene deres. Hueyen er en gammel, men trofast, traver, som kanskje er mest kjent for sin innsats under Vietnam-krigen. Det finnes fortsatt versjoner av Hueyen i både militær og sivil tjeneste rundt om i verden, men den maskinen vi skal ut med i dag er fra 70-tallet. Start up er relativt enkelt, etter at man har skrudd på de elektriske systemene og fuelpumpene så starter man motoren med en knapp på collective - en liten stikkflamme signaliserer at motoren er i ferd med å spinne opp. Take offen er litt sjanglete, jeg har ikke helt styringen på hvor mye sideror som må til for å utligne torquen fra hovedrotoren, men vi kommer oss i hvert fall i lufta uten at noen blir altfor skremte. Jeg prøver meg på en hover taxi ned mot området hvor resten av flighten er parkert - da jeg oppdager at de allerede er i lufta, start up tar kanskje ikke like lang tid når man slipper å lete etter hver bidige bryter... Jeg setter opp farta for å prøve å ta igjen formasjonen. Det går heldigvis greit og jeg kommer meg sånn noenlunde inn i posisjon i formasjonen i det vi dundrer vestover mot det første waypointet vårt som er en liten landsby ikke så langt fra flyplassen. Hele formasjonen - jeg ligger helt ytterst til høyre. I tillegg har vi fått besøk av to Apache Longbows som skal eskortere oss. En av door gunnerne drar opp mobilen sin og knipser i vei. I det vi når det første waypointet svinger vi 90 grader og jeg blir hengende litt etter, og nesten tatt igjen av en av eskortemaskinene. Men jeg kommer meg tilbake i posisjon igjen relativt raskt. Co-piloten min prøver å holde et øye med meg så jeg ikke gjøre noe dumt... I det vi nærmer oss tank squaden kaster de ut en røykgranat for å markere landingsområdet vårt. Jeg bestemmer meg for å gjøre en flyby over dem først mens jeg lar resten av flighten lande. De andre kommer seg trygt ned, så nå er det min tur... Jeg gjør en krapp sving for å minske farten før landing - akkurat slik som jeg har sett i utallige YouTube-videoer. Men jeg minsker farten altfor fort, samtidig som jeg synker og havner i en vortex ring state. En tilstand som best kan beskrives som en stall i fly, hovedrotoren generere ikke lenger løft og vi treffer bakken hardt - så hardt at halen knekker... I nærmest panikk napper jeg collectiven til meg og plutselig er vi i lufta igjen, men denne gangen uten hale... Nå er gode råd dyre, uten halerotor har vi ikke lenger noen måte å utligne torquen fra hovedrotoren og nå spinner vi bare rundt og rundt. Lamper blinker og alarmer kimer i ørene mens jeg prøver å sette maskinen ned så pent som jeg kan - det er for sent å redde maskinen, men jeg kan i hvert fall prøve å unngå personskader. Vi treffer bakken hardt - for andre gang - og maskinen vipper over på siden. Hovedrotoren slår i bakken og knekker, samtidig som motoren tar kvelden... Men vi er, om ikke annet, trygt nede. Blikket fra co-piloten min sa det meste... Nå er det ikke annet å gjøre enn å haike tilbake til basen med et av de andre helikopterne og fortsette treningen.
-
Har du det samme problemet med AI-fly, Ernst? Jeg har hatt det samme problemet i alle ESP-simulatorer, både i multiplayer og med AI/FSRecorder-fly, men har egentlig aldri funnet noen god løsning på det...
-
Det har vært ei begivenhetsrik uke for oss simnerder, ikke bare har Lockheed Martin sluppet en ny versjon av P3D, men Eagle Dynamics (ED) har også endelig fått den nye grafikkmotoren sin ut i open beta-testing - og med den har de også innført en ny modul; L-39 Albatros. Jeg går forsåvidt utifra at de fleste her inne er kjent med Albatrosen, men for de som ikke er det så gjør jeg en kort intro: L-39 Albatros er en avansert to-seters "trainer" som ble utviklet og bygget i Tsjekkoslovakia på 60-tallet, og er vel mest kjent som maskinen som introduserte hundrevis (om ikke tusenvis) av piloter for jetflyging i Sovjet-unionen og dens allierte. L-39 er fortsatt i aktiv tjeneste i mange land verden over, både som en avansert trainer og som et lett-angrepsfly og mange kjenner sikkert til flere display teams rundt om som flyr dem på airshows (i Europa flys de blant annet av Baltic Bees og Breitling Jet Team). DCS-versjonen er, som vanlig, simulert ned til minste detalj, både når det gjelder systemer, motor, flight model og de få våpnene som den kan bære. Jeg var i utgangspunktet ikke så interessert i Albatrosen, selv om jeg har veldig sansen for den som fly, da jeg syns det allerede er nok "trainers" i DCS:W - men jeg hadde noen kroner tilovers i rabatter i E-shopen til ED så jeg bestemte meg for å hoppe i det, og det angrer jeg virkelig ikke på. For de som ikke har noen erfaring med DCS fra før så vil dette være en ypperlig maskin å starte med, da den ikke har noen avanserte systemer og den er lett å fly - men samtidig er den såpass morsom at den er verdt en titt for oss som har vært med en stund også. Med Albatrosen og den nyeste versjonen av DCS: W kommer også et helt nytt konsept til DCS:W, som jeg virkelig er spent på å se hvordan vil utvikle seg - multi crews. Det er nå mulig for flere å fly det samme flyet. Det vil si at man f.eks kan gi nybegynnere hjelp ved å fly i baksetet deres og i Albatrosen er også baksetet gjengitt slik det er i virkeligheten, og "instruktøren" i baksetet kan f.eks simulere problemer i flyet, eller å dra ned "skjermen" over eleven slik at han må fly etter instrumentene. Nok prat - over til noen bilder, håper de faller i smak.
-
Enig der, Flydag på Sola på lørdag, Kjeller, Rakkestad, Notodden og Rygge på søndagen - blir nok Kjeller for min del dog.
-
Haha, etter at jeg var i Thailand i fjor så er jeg i samme båt som deg - kanskje ikke aldri igjen, men det blir lenge til neste gang. Jeg syns det er spennende å besøke nye steder og å se nye ting, men akkurat den reise-biten kan du få billig av meg.
-
Det er nok litt tidlig ennå, men jeg har på følelsen at grunnen til at Luftforsvaret nå deltar på endel show rundt om i Europa er for å få de aktuelle luftforsvarene til å gjengjelde tjenesten og sende noe til Bodø neste år.