Jeg legger ved litt fredagshumor her. Måtte forklare en kollega hva Flightsim er og hvorfor vi er opptatt av det som hobby. Det ble litt vanskelig, så fikk ChatGPT til å skrive et kåseri. Kjenner meg urovekkende godt igjen i det meste her 😅

Syrlig kåseri om en vanlig Flightsim-nerd
Flightsim-nerden er ikke lenger en hobbyist. Han er en uoffisiell systemintegrator med spesialisering i luftfartsrelatert hjemmekontor. Der vanlige folk har en PC, har han et «setup». Ikke en datamaskin – et cockpit. Helst med tre skjermer, to yoker, fire throttles og en mystisk boks med brytere som tilsynelatende kun brukes til å skru på én lampe én gang i året.

 For dette handler ikke om å fly. Det handler om å gjenskape et Boeing 737 NG-systemarkitektur i stua, med en presisjon som får Boeing selv til å tenke «ro ned litt». Han vet forskjellen på LNAV og VNAV, ikke bare i teorien, men i praksis, i søvne, og i diskusjonsforum klokken 02:37. Og hvis du en dag skulle finne på å si «autopilot er autopilot», vil du raskt bli møtt med et blikk som antyder at du nettopp har foreslått å fylle diesel på en Airbus.

 Realisme er ikke et mål, det er en religion. METAR lastes ned hvert tiende minutt, og hvis QNH i simulatoren avviker med mer enn 0,1 hPa fra virkeligheten, er det ikke lenger en kveld – det er en feilsøkingsøkt. Da åpnes værmotoren, tredjeparts plugins og et Excel-ark som på uforklarlig vis inneholder både ISA-avvik og personlige notater om «mistenkelig vindskjærmodellering i versjon 1.2.3».

 Og la oss snakke om hardware. Flightsim-nerden kjøper ikke utstyr – han oppgraderer systemer. En joystick er for amatører. Her snakker vi force-feedback yokes, rudder pedals med hydraulisk motstand og throttles som klikker med en tilfredsstillende «clunk» når de passerer TOGA-detenten. Alt dette koblet sammen via USB-huber som kunne forsynt en middels stor kommune med strøm.

 Men kronjuvelen er likevel programvaren. Standard simulator? Nei nei. Det er bare et utgangspunkt – en slags BIOS for flyopplevelser. Deretter installeres det add-ons: flymodeller med så detaljert systemlogikk at du må initialisere IRS-en og align’e den i sanntid. Hvis du ikke venter de åtte minuttene det tar, så flyr du ikke – du later som. Og det gjør man ikke i dette miljøet.

 Så sitter han der, midt i dette teknologiske alteret, og planlegger en flight. Ikke «fra A til B», men en komplett operasjon: rute via airways, SID, STAR, alternate, contingency fuel og cost index som om det faktisk står penger på spill. Alt tastes inn i FMC-en med en andakt som minner om koding i Matrix – grønn tekst, mystiske forkortelser og en konstant følelse av at én feil tast kan sende deg rett i Nordsjøen.

 Og når alt endelig er klart, motorene er startet, og pushback clearance er… simulert, selvfølgelig – da er det tid for takeoff. Full thrust, rotate, positive rate, gear up. Og der, i det flyet løfter seg fra en digital rullebane, skjer det noe vakkert: i noen sekunder er flightsim-nerden ikke en fyr i joggebukse foran en skjerm. Han er kaptein.

 Så kobler han inn autopiloten etter 400 fot, lener seg tilbake og begynner å lese forumtråder om hvorfor VNAV ikke oppfører seg helt korrekt i climb phase.

 For det er tross alt der det virkelige arbeidet begynner.

Altså, her treffer man virkelig på mye! 😃

Treffer meg på det meste også :) Unntaket er vel hydrauliske hardware og jeg pleier å fly en del høyere før ap kobles inn :) I tillegg har man GSX pro med alt det innebærer .