Gå til innhold

utflagging av norsk luftfart, kommentar


Leif Wicklund

Anbefalte innlegg

Denne artikkelen ligger tilgjegelig på Dagbladets hjemmesider, med tittelen Når Norge flagger ut. Ikke noen nyhet, men en kommentar til et svært aktuelt tema for flesteparten i luftfarten. Please comment and discuss.

 

Global konkurranse utfordrer middelklasseyrker som flygere og kabinansatte. Det gir lavere priser, men rokker ved trauste forhold i arbeidslivet, skriver Stein Aabø.

 

Stein Aabø

saa@dagbladet.no

KOMMENTAR

01.09.2012, kl. 10:41

 

Like utenfor Hønefoss ligger Steinsåsen med utsikt over Steinsfjorden, Sundvolden og Krokskogen. Steinsåsen ble i noen tiår kalt «flygeråsen», siden mange SAS-flygere hadde bygget flotte, tidsmessige villaer der. Beliggenheten var perfekt. Avstanden til den daværende hovedflyplassen på Fornebu var kort. Samtidig lå åsen passelig langt fra Oslo, med storbyens fristelser og fallgruber for den oppvoksende slekt.

 

Flygerne tilhørte definitivt den øvre del av middelklassen. Også flyvertinnene hadde høy status. De hadde sett mer av verden enn de fleste og hadde et lønnsnivå som selv overlegene ved Ringerike Sykehus måtte misunne dem.

 

De ansatte har fortsatt gode betingelser. Men konkurransen har presset ned lønningene i SAS. Og lavprisselskapene har med sine konsepter fjernet mye av glamouren rundt deres yrker. Mens vi før merket oss de flyansattes belevenhet, føler vi nå med dem, der de går med tralla i midtgangen på vei til og fra destinasjonen eller bestyrer takeoff og landing to ganger på en arbeidsøkt. Både flygere og kabinansatte må jobbe mer for sine lønninger. Det er færre hviledøgn i verdens metropoler, ettersom flyselskapene sørger for at de fleste kommer seg hjem etter endt arbeidsdag. Samtidig har prisene på flyreiser sunket dramatisk i de ti årene som Norwegian har operert.

 

Men fortsatt er de ansatte dyre. Flyselskapene leter stadig etter muligheter for å redusere kostnadene. Globaliseringen byr slik sett på muligheter. Denne uka har vi hørt og lest om Norwegian som har opprettet baser for sine ansatte i Spania og leier inn piloter og kabinansatte fra utenlandskregistrerte firmaer. Det har skapt usikkerhet blant enkelte om hvilke rettigheter som gjelder ved sykdom og arbeidsledighet. Selskapet er selv mer opptatt av hvordan det best skal klare seg i konkurransen internasjonalt og viser til at det har skapt flere tusen arbeidsplasser i Norge. Til Aftenposten sier Bjørn Kjos at han tror Norwegian i framtida vil bli et annet selskap enn det vi kjenner i dag. Hans ambisjon er å konkurrere med de store der ute. «Det blir som skipsfarten. vi er en av verdens største skipsfartnasjoner, men en liten andel av båtene er innom Norge. Slik kan det bli med Norwegian også, selv om Norge og Skandinavia selvsagt vil være et viktig marked for oss. Flyene kan nok være registrert i Norge, men de som jobber om bord vil nødvendigvis ikke være nordmenn».

 

Det anser mange ansatte i bransjen som et problem. YS-forbundet Parat har fått Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) til å utrede hele transportbransjens utfordringer, på land, til sjøs og i lufta. For både bussjåfører, piloter og sjøfolk merker utviklingen. Rapporten beskriver hvordan kreativiteten arter seg fra selskapenes side og hvordan den virker for den enkelte og for den arbeidslivsmodell som har vært vanlig i Norge i mange tiår.

 

En av trendene kalles «eksternalisering og fleksibilisering av arbeid». Det innebærer arbeidsinnleie, midlertidiggjøring, oppsplitting av eierskap, anbudsutsetting, outscorcing og entreprenørisering av ansatte. Det skjer blant annet når selskapene eller samarbeidspartnere oppretter arbeidsinnleiefirmaer registrert i utlandet og når kontrakter for piloter og kabinansatte varierer. Noen velger å bli selvstendig næringsdrivende.

 

«I stor skala betyr det synkende jobbsikkerhet, massivt tap av arbeidsplasser og en stadig økende andel midlertidig ansatte. Dessuten vil konkurranse på pris i flere ledd øke tilfeller av sosial dumping.», heter det i rapporten.

 

Disse konstruksjonene gjør det vanskeligere for fagforeningen å ha en finger med i spillet. Når ansvarsforholdene blir komplekse, blir det vanskeligere å forhandle kollektivt. Arbeidsleie innebærer at et arbeidsforhold som før var mellom arbeidsgiver og arbeidstaker nå blir et trekantforhold.

 

Den globaliserte konkurransen utfordrer dermed i ytterste konskvens hele den norske modellen. Den er basert på et nasjonalt ordnet samspill mellom organiserte arbeidsgivere og arbeidstakere. Noen kaller det en «organisert kapitalisme». De siste årene er modellen trukket fram som årsaken til at de nordiske land har klart seg bra gjennom kriser og uvær, samtidig som konkurranseevnen er god.

 

Norwegian-sjefen Bjørn Kjos bekymrer seg neppe mye over utilsiktede bivirkninger for norsk arbeidsliv i stort. Han tenker først og fremst på sitt eget selskap som prøver å konkurrere med de store internasjonale flyselskapene. Da gjør han som skipsrederne. Han flagger ut deler av virksomheten. Og betaler de lønninger som lover og avtaleverk forutsetter der han opererer. At det samtidig reduserer fagforeningenes makt, har neppe vært hans hensikt. Bekymringen for den norske modellen overlater han til politikerne, som har lagt alt til rette for økt globalisering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bli med i diskusjonen!

Du kan poste innlegg nå og registrere deg senere. Hvis du har en brukerkonto kan du logge inn nå for å poste med din egen konto.

Gjest
Skriv svar til emnet …

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Fjern formatering

  Only 75 emoji are allowed.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere innhold har blitt gjenopprettet.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

×
×
  • Opprett ny...