En liten nøtt?...

[Gjest]

Se på det så här då:

 

Tänk er ett stort bombflyg med intern bomblast.

 

Vi får hoppas att bombflyg har en spärr som förhindrar det jag ska beskriva

 

Tänk er att bombfällaren fäller sin bomblast utan att först öppna dörrarna till bombrummet. Vi säger för enkelhets skull att de bara har 1 bomb ombord och den var fästad till det översta fästet i rummet, så den får falla 1-2 meter innan den träffar dörren (luckan).

 

Altså, bomben lossnar från sitt fäste i rummet och faller mot dörren.

 

Med reaktioner som får Superman att se ut som en 80år gammal kärring så ser bombfällaren sitt misstag och öppnar dörren så bomben kan fortsätta att falla ut, utan att träffa dörren.

 

Ni menar väl inte att flygplanet blir 1 bomb lättare föränn dörren är öppen?

 

Flygplanet blir 1 bomb lättare i det att bomben lossnar från sitt fäste, inte när dörren öppnas under den!

 

Hoppas någon förstod min liknelse!

 

/Jörgen

[Ilan Sharoni]

quote:

---

Opprinnelig postet av Jarle Wiik:

quote:

---

Opprinnelig postet av Tarjei Lundarvollen:

Jo, men hva står det idet du tar sats og hopper ?

---

Det kommer selvfølgelig an på hvor hurtig du vil akselere.

 

- Eksempel :

? Egenvekt : 75KG

? Marktrykk A : 150KG

? Marktrykk B : 120KG`

? Tidsintervall akselerasjon:svev:landing = 1:1:1

? Gjennomsnittsvekt = 86.25 KG

 

Også kommer det jo ann på om du lander med stive bein eller fjærer med knærna.....

---

Gratulerer Jarle, du er på riktig vei mot evighetsmaskinen.

Det er litt lettere å utføre regnestykket med 1:2:1 som gir like mye tid i luften som på gulvet:

For å oppnå 1:2:1 må du hoppe med akselerasjon på nøyaktig 1G (ser bort fra luftmotstand) og lande med 1G. Men den G’en kommer i tilegg til jordens gravitasjon som er også 1G. Satt sammen presser du flyet ned med en kraft som er lik din masse ganger 2G. Siden du gjør det nøyaktig halvparten av tiden blir gjennomsnittet uberørt.

 

Ilan

[Morten Melhuus]

Ilan Sharoni har helt rett

 

Det hele er avhengig av om flyet er tett eller ikke (ett system eller flere).

 

Dette minner meg forresten om ett klassisk relativitetsteori eksempel (uten sammenlikning forøvrig):

- Tenk deg at du sitter i ett fly med en ball i hånden. Flyet flyr i en hastighet på 300 m/s. Kast ballen 1 meter opp i luften og ta den imot igjen, det tar ett sekund. Kompisen din står med kikkert på bakken og ser på hele.

 

Hvor langt har ballen forflyttet seg?

 

Morten

(Ing)

[Fredrik Wold]

Den må ja ha flyttet seg like langt som flyet, siden ballen har samme fart som flyet?! Eller er dette et lurespm som jeg gikk rett på?

 

Omtrent det samme som jeg grublet på i mine yngre dager, før jeg skjønte noe som helst

 

Hvis jeg står i midtgangen i et passasjerfly under cruise og hopper skikkelig, vil jeg da havne lenger bak i flyet?

 

Svaret er enkelt og logisk, men ville det samme skje hvis jeg gjorde det under avgang?

[Frederik Knoblauch Urke]

quote:

---

Opprinnelig postet av Jörgen Toll:

Ni menar väl inte att flygplanet blir 1 bomb lättare föränn dörren är öppen?

 

Flygplanet blir 1 bomb lättare i det att bomben lossnar från sitt fäste, inte när dörren öppnas under den!

 

Hoppas någon förstod min liknelse!

 

/Jörgen

---

Hmm.. Fiskebollen ville ikke bli noe lettere før fisken var hoppet ut av karet da? Bare prøver og sette ting opp mot hverandre..lukket system..etc!

[Peter Nørkjær]

quote:

---

Opprinnelig postet av Timmy Brandt:

Hvis du står på en vanlig vekt (personvekt) så veier du 75kg.

Hopp opp, eller fly hvis du klarer det

veier du 75 kg nå også (se på vekta) ??

 

Nope... det står det 0 kg !

[/QB]

---

Jo, men i det øjeblik du tager af/hopper, ligger du tryk på vægten, og din vægt stiger indtil du er på vej i vejret. Det er jo på samme måde en trampolin virker.

 

Derfor holder den med det hoppende flyselskab ikke.

 

Men men... Jeg hører til dem der mener at flyet bliver lettere hvis hønsene flyver rundt.

For at tage noget mere håndgribeligt, end fugle, så lad os tage mennesker ombord, de fylder lidt mere.

I stedet for de hopper (og påvirker med nedaf-rettet energi, udstyrer vi dem med stor helium-ballonner, så de til sidst letter. Ingen nedaf rettet energi! (eller jo, negativ energi - påvirkningen bliver mindre.

 

I mine øjne er det lige meget om der er tale om et fly i luften, en bil på jorden/bakken, eller en trampolin.

 

Hvis du hopper bliver din vægtløshed modsvaret af den energi du skal bruge for at komme i luften. Men med helium-balonner ophæver du den nedafrettede energi.

[Jarle Wiik]

Ok Da sitter jeg inne med ny informasjon...

 

Det hele avhenger av om det er et fly med trykk-kabin eller ikke (noe som ikke er nevnt i "oppgaven").

 

Er det et fly med trykk-kabin så vil innholdet i flyet være en del av flyvekten uansett om det er på gulvet eller svever fritt.

 

Hvis det derimot er et fly UTEN trykk-kabin så vil vekten forandre seg ettersom innholdet står på gulvet eller svever fritt.

 

Takk for en interessant diskusjon.

 

[ 18.09.2002, 15:01: Endret av: Jarle Wiik ]

[Morten Melhuus]

hehe...

 

Glem høna. For å visualisere litt bedre,bytter vi ut høna med en DIGER propel. Retter den oppover som en helikopter rotor og bolter den fast i gulvet inne i flyet. Så gir vi full gass på propellen. Hva sker?:

 

Hvis flyet er helt tett:

 

Vil flyet stige? neida! Propellen jobber med luften inne i flyet som vil sirkulere i voldsom fart. Det som skjer inne i flyet har ingen innvirkning på omgivelsene. Ett system. Newtons 1 lov - Dersom det virker en kraft, vil det alltid virke en like stor og motsatt rettet. Summen av kreftene er lik null

 

Hvis flyet har åpninger:

 

Vil flyet stige? KANSKJE! Det kommer an på hvor hullene i flyet er.. . borrer du hull i en side vil flyet svinge. hull under og det vil stige.

Newtons 2.de lov F=mxa gjelder.

 

Morten

[Jarle Wiik]

quote:

---

Opprinnelig postet av Morten Melhuus:

hehe...

 

Glem høna. For å visualisere litt bedre,bytter vi ut høna med en DIGER propel. Retter den oppover som en helikopter rotor og bolter den fast i gulvet inne i flyet. Så gir vi full gass på propellen. Hva sker?:

 

Hvis flyet er helt tett:

 

Vil flyet stige? neida! Propellen jobber med luften inne i flyet som vil sirkulere i voldsom fart. Det som skjer inne i flyet har ingen innvirkning på omgivelsene. Ett system. Newtons 1 lov - Dersom det virker en kraft, vil det alltid virke en like stor og motsatt rettet. Summen av kreftene er lik null

 

Hvis flyet har åpninger:

 

Vil flyet stige? KANSKJE! Det kommer an på hvor hullene i flyet er.. . borrer du hull i en side vil flyet svinge. hull under og det vil stige.

Newtons 2.de lov F=mxa gjelder.

 

Morten

---

Og når vi er inne på Newton ;

Du vet vel at Newtons teori ang. flyets evne til å fly i forhold til vingekonstruksjon var delvis feil ?

 

Hmmm. ser ikke ut som om jeg blir ferdig her gitt

 

[ 18.09.2002, 16:12: Endret av: Jarle Wiik ]

[Morten Melhuus]

Du mener "blade element" teori?

 

Morten

[Gjest]

Ok! Se på den här:

 

http://home.online.no/~s-joetol/artimages/test.gif

 

Tänk dig att detta är ett rör med en kula fästad till taket.

 

Låt oss säga att röret är tätt och allt ihop väger det som står på vågen, 1,003Kg. Så tänker vi oss att snöret går av och kulan faller.

 

Vill vågen visa 1,003Kg i det kulan faller genom röret, eller vill den visa mindre?

 

/Jörgen

 

[ 18.09.2002, 16:52: Endret av: Jörgen Toll ]

[Frederik Knoblauch Urke]

quote:

---

Opprinnelig postet av Jarle Wiik:

Ok

Da sitter jeg inne med ny informasjon...

 

Det hele avhenger av om det er et fly med trykk-kabin eller ikke (noe som ikke er nevnt i "oppgaven").

 

Er det et fly med trykk-kabin så vil innholdet i flyet være en del av flyvekten uansett om det er på gulvet eller svever fritt.

 

Hvis det derimot er et fly UTEN trykk-kabin så vil vekten forandre seg ettersom innholdet står på gulvet eller svever fritt.

 

Takk for en interessant diskusjon.

---

Takker! Ja, i en trykkabin har vi et lukket system. Noe jeg har fablet om lenge nå føler jeg, hehe! takk for støtten! Har desverre ingen Fysikk professor jeg kan snakke med, men det var det min kjære pappa kom fram til da, fedre bruker jo å kunne litt

[Anders Presterud]

Trur du virkelig at de setter en svenske til å være "bombfällar" når de ikke har en sikkerhetsmekanisme som hindre bomben i å løsne når lukene ikke er åpne?

 

Over til poeng nr. 2

 

Jeg vet ikke om jeg er heeelt enig i teorien...

 

quote:

---

Flygplanet blir 1 bomb lättare i det att bomben lossnar från sitt fäste, inte när dörren öppnas under den!

---

Hva ville vekten av flyet ha vært om bomben ramlet ned og traff gulvet, og ble liggende der, sammenliknet med om bomben forsatt hadde hengt i festene sine? Jo vekten hadde vært lik (sett bort fra at flyet kanskje ville ha blitt sprengt i fillebiter da).

 

Hva ville skjedd dersom dørene hadde vært åpne i det bomben ble sluppet, jo vekten ville umiddelbart ha blitt redusert med en stk bombe.

 

Det må vel bety at flyet mister vekten av bomben som faller i det øyeblikk hvor det lukkede systemet (bomberommet) blir forent med resten av verden, og ikke når bomben løsner fra festene. Med andre ord, vekten blir redusert når lukene åpnes(?)

[Jarle Wiik]

quote:

---

Opprinnelig postet av Morten Melhuus:

Du mener "blade element" teori?

 

Morten

---

Det er sikkert det jeg snakker om. Såvidt jeg vet så var det vel ikke så mange fly i lufta på 1500-tallet (var det ikke da han levde da ?)

Men uansett...det han mente var at det var kun luftstrømmens kontakt med vingens underside som var avgjørende for om "flyet" skulle ta av - noe det ikke er.

Har laget en usannsynlig bra tegning (i Paint) bare for å illustrere (endel av) Newtons teori

Klikk her

[Jarle Wiik]

quote:

---

Opprinnelig postet av Anders Presterud:

Med andre ord, vekten blir redusert når lukene åpnes(?)[/QB]

---

Så lenge det er snakk om trykk-kabin - ja !

[Gjest]

quote:

---

Opprinnelig postet av Jørgen Bertheussen:

Det vil vise det samme, pga. lufttrykket/luftmotstanden som vil oppstå.

---

Nej det vill det inte!

 

Det vill vara en liten tryckökning i det kulan pressar luft under sig, men vikten av kulan kommer inte att pressa mot vågen.

 

/Jörgen

[Gjest]

quote:

---

Opprinnelig postet av Anders Presterud:

Trur du virkelig at de setter en svenske til å være "bombfällar" når de ikke har en sikkerhetsmekanisme som hindre bomben i å løsne når lukene

ikke

er åpne?

---

Läs inledningen i mitt inlägg igen!

 

quote:

---

Opprinnelig postet av Anders Presterud:

Det må vel bety at flyet mister vekten av bomben som faller i det øyeblikk hvor det lukkede systemet (bomberommet) blir forent med resten av verden, og ikke når bomben løsner fra festene. Med andre ord, vekten blir redusert når lukene åpnes(?)

---

Nej! När Bomben börjar falla så påverkas den endast av 2 faktorer. Gravitation och luftmotstånd.

 

Luftmotståndet som orsakas av bombens fall genom luften orsakar ett litet övertryck på bombens undersida som vill pressa mot golvet i flyget ja, men bombens vikt vill inte påverka flyget! Flyget vill känna en mindre belastning i det att bomben lossnar från sitt fäste, oavsett hur bomb dörren står.

 

/Jörgen

[Gjest]

quote:

---

Opprinnelig postet av Jarle Wiik:

Men uansett...det han mente var at det var kun luftstrømmens kontakt med vingens underside som var avgjørende for om "flyet" skulle ta av - noe det ikke er.

---

Nej, helt avgörande är det inte, men ej heller helt fel!

 

En viss del av lyftet som en vinge producerar kommer av luftens tryck mot undersidan.

Dessutom så har vi reaktionskraften av det nedsvep (downsweep) av luft som sker när luft från vingens ovansida pressas ned bakom vingen.

Så har vi ju också Bernoulli som säger att det skapas ett undertryck på ovansidan av en vinge.

 

De lärde strider fortfarande om vem som har mest rätt...

 

/Jörgen

[Jarle Wiik]

quote:

---

Opprinnelig postet av Jörgen Toll:

quote:

---

Opprinnelig postet av Jarle Wiik:

Men uansett...det han mente var at det var kun luftstrømmens kontakt med vingens underside som var avgjørende for om "flyet" skulle ta av - noe det ikke er.

---

Nej, helt avgörande är det inte, men ej heller helt fel!

 

En viss del av lyftet som en vinge producerar kommer av luftens tryck mot undersidan.

Dessutom så har vi reaktionskraften av det nedsvep (downsweep) av luft som sker när luft från vingens ovansida pressas ned bakom vingen.

Så har vi ju också Bernoulli som säger att det skapas ett undertryck på ovansidan av en vinge.

 

De lärde strider fortfarande om vem som har mest rätt...

 

/Jörgen

---

Yes !

Begge har delvis rett og delvis feil

-Ja takk, begge deler-

[ErlendNåmdal]

En liten gåte, för å få tankene vekk fra de hønene en stund:

 

Visst to heisekraner heiser to kuler som er 10m i diameter opp 500m (svære heisekraner). Den ene kulen er av bly og den andre av aluminium. Ved ett merkelig sammentreff ryker festene i kulene på millisekundet samtidig. Hvilken kule vil treffe bakken først?

[Jarle Wiik]

Bly er tyngre enn alum. så jeg satser på bly !

[Anders Presterud]

Ca helt likt.

[Frederik Knoblauch Urke]

quote:

---

Opprinnelig postet av ErlendNåmdal:

En liten gåte, för å få tankene vekk fra de hønene en stund:

 

Visst to heisekraner heiser to kuler som er 10m i diameter opp 500m (svære heisekraner). Den ene kulen er av bly og den andre av aluminium. Ved ett merkelig sammentreff ryker festene i kulene på millisekundet samtidig. Hvilken kule vil treffe bakken først?

---

hmm..blir jeg på jordet om jeg sier:

Den tyngste kula, bly? vil vel akselerere fortere! Til slutt vil begge oppnå konstant fart, men den som er tyngre ville falle raskere mot jorden! Men i vakum derimot, ville de komme ned nøyaktig likt! Om det var en blykule eller en fjær!

[ErlendNåmdal]

hopper du under akselerasjon er jeg redd du får en ubehagelig opplevese. Det er en grunn til at en skal sitte fastspent i setet

Hoppet en gang fra en traktortilhenger i fart, fikk ett ubehagelig møte med fysikkens lover....

[Anders Presterud]

Det står jo ikke noe i oppgaven om hvilken kule som er tyngst da (til info), om det skulle ha noe å si. De vil vel uansett begge akselerere med 9,81 m/s^2, og jeg tolker det dithen at de har helt lik utforming, og derfor lik luftmotstand.

[Jarle Wiik]

quote:

---

Opprinnelig postet av Anders Presterud:

Det står jo ikke noe i oppgaven om hvilken kule som er tyngst da (til info), om det skulle ha noe å si. De vil vel uansett begge akselerere med 9,81 m/s^2, og jeg tolker det dithen at de har helt lik utforming, og derfor lik luftmotstand.

---

Nei, men "alle" vet jo at bly er tyngre enn aluminium.

Derfor regner jeg med at blykulen vil treffe bakken først.

[Ketil Wikdahl]

Hmm.. jeg tror begge kulene treffer samtidig i og med at tyngdekraften er lik for alle, uansett om du veier 300 kilo eller 50 kilo...

[petter kindt]

Enda et nytt spørsmål.....

Hvis man står i midttgangen i en 737 (som flyr i 800 km/h) og hopper (en gang),

vil du da lande lenger bak i flyet når du treffer gulvet igjen.(litt dårlig formulert , men dere fårstår det vel)...

 

Er det også da noe forskjelder med fly med og uten trykkkabin?

[Peter Nørkjær]

quote:

---

Opprinnelig postet av Jarle Wiik:

Ok

Da sitter jeg inne med ny informasjon...

 

Det hele avhenger av om det er et fly med trykk-kabin eller ikke (noe som ikke er nevnt i "oppgaven").

 

Er det et fly med trykk-kabin så vil innholdet i flyet være en del av flyvekten uansett om det er på gulvet eller svever fritt.

 

Hvis det derimot er et fly UTEN trykk-kabin så vil vekten forandre seg ettersom innholdet står på gulvet eller svever fritt.

 

Takk for en interessant diskusjon.

---

Betyder det, at folks bevægelser indenfor en trykkabine ikke påvirker flyets vægt. Hvis samtlige 120 passagere i en B737 hopper samtidigt MÅ det da have en effekt på flyets stailitet/retning, og dermed påvirke flyvægten...

[Gjest]

quote:

---

Opprinnelig postet av Jarle Wiik:

Nei, men "alle" vet jo at bly er tyngre enn aluminium.

Derfor

regner

jeg med at blykulen vil treffe bakken først.

---

http://www.quantumscientific.com/balldrop.html

 

Denna sida borde ge dig svaret!

 

Jörgen