Inne på forumet fikk jeg levert en gratis idé: Når jeg kjøper et fly, som både er historisk og knyttet til Norge, hvorfor ikke ferge det hjem når man har kjøpt det fra leverandøren?
Dette er selvsagt ikke så spennende for enkelte fly, og lar seg heller ikke gjøre for alle typer fly på grunn av rekkefølgen. Når det er snakk om legenden Twin Otter, og flyet leveres med norsk livery i form av Luftforsvarets merking XJ-M. Flyet står den dag i dag i flysamlingen på Gardermoen.
Men tilbake til idéen. Flyet er i skrivende stund enda ikke gitt ut – det er noen dager igjen som kan brukes til planlegging og til å innhente informasjon. Det første hintet jeg fikk var selve ruten flyet gjorde i 1967 etter at det ble levert. Det viste seg etterhvert at den samme ruten er gjentatt flere steder på nett med litt forskjellig navn på flyplassene, og med noen skrivefeil som er lette å avsløre. Dermed ser det ut til at originalruten ble flydd mellom 16. og 28. september 1967 mellom produsentens flystripe i Toronto, Canada og det første målet i Norge som var Kjeller flyplass utenfor Oslo. Ruten ble gjennomgått og ser slik ut:
- CYZD: Avgang fra Downsview, Toronto, Canada 16. september 1967. Her ligger fabrikken for DHC6-100 (i dag produserers versjonen DHC6-400 i Victoria, British Columbia på vestsiden av landet). Flyplassen tilhører i dag konsernet som enda produserer Twin Ottere, men er lagt ut for salg). Flystripen var tidligere brukt også av det kanadiske forsvaret i samarbeid med fabrikken.
- CYYZ: Mellomlanding på Toronto International, i den tiden gjerne kalt Malton-flyplassen, bare 8 nm fra Downsview. Det er uklart hvorfor det ble en mellomlanding etter bare noen minutters flyvning, men kanskje var fabrikkens folk med på det første strekket og skulle slippes av.
- CYBG: Første ordentlige strekket på turen. Fra Malton til Candian Forces Base Bagotville i Quebec er det 455 nm i luftlinje. Det utgjør ingen stor utfordring for rekkevidden, men blir første test på om dette holder helt hjem. Flyplassen er en flystasjon for det kanadiske forsvaret, også den dag i dag, og ble hyppig benyttet når norske fly skulle flys hjem (kilde: flere fergeruter, både for Twin Otter og andre skvadronfly).
- CYGL: Det neste strekket var litt kortere og gikk til Schefferville i Quebec. Strekningen er på 419 nm og stoppet i Schefferville bød neppe på så mange sightseeing-muligheter for mannskapet. Den lille byen var en gruveby og har kontakt med omverdenenen med fly og jernbane.
- CYFB: Et litt lengre strekke denne gangen bød på 540 nm med luft før man landet i Iqualit i Nunavut-territoriet og er siste stopp før Grønland. Flyplassen het Frobisher i 1967 (etter Frobisher Bay hvor flyplassen ligger nesten innerst) og skiftet senere navn. Flyplassen brukes i dag som både sivil og militær flyplass.
- BGSF: Nok en strekning på rundt 500 nm, denne gangen 486 nm til Mittarfik Kangerlussuaq, den gangen kalt Søndre Strømfjord Lufthavn. Med rullebanelengde på 2.810 meter var dette lenge den eneste flyplassen på Grønland som kan ta imot større passasjerfly av typen B737, A320 o.l. SAS brukte denne flyplassen på sine flyvninger på 50- og 60-tallet mellom København og Los Angeles, inntil bedre rekkevidde på langdistanseflyene gjorde at et stopp her ikke lenger var nødvendig.
- BIKF: Keflavik bør være kjent for de fleste. Strekket hit var på solide 715 nm og da mannskapet landet Twin Otteren var dette en kombinert militær flybase med NATO-operasjoner og en sivil del. Den sivile terminalen er i dag flyttet til et eget område, men den gangen måtte passasjerene passere militære sjekkpunkter til og fra flyene.
- ENBR: Det siste lange strekket på turen og det desidert lengste. 804 nm er det fra Island til Bergen, og det første møtet med norsk jord.
- ENKJ: Til Kjeller kom flyet 28. september 1967 etter en fergerute på 12 dager og et sistestrekk på 175 nm.
Jeg gleder meg til å prøve ruten på tur fra “leveransen” fra Aerosoft og hjem til Kjeller. Twin Otteren fra Aerosoft til MSFS blir utgitt 19. januar 2022 og kanskje blir det en egen reportasje fra selve turen.