Høye takhvelvinger fører nedover i fjellet. Her levde en hel skvadron av gangen, med kampklare fly på rekke og rad nede i fjellhallene, klare til å lette på kort varsel.
Ved Säve flyplass like nord for Gøteborg, finner man i dag et museum og opplevelsessenter kalt Aeroseum. Senteret holder til i et anlegg som lenge var fullstendig hemmelig og godt skjult. Det er utsprengt i fjellet under bakken noen hundre meter fra flystripa på Säve, og gir et spennende og skremmende bilde av hvor nær vi i perioden kalt den kalde krigen faktisk var en væpnet konflikt i vårt nærområde.
Anlegget vi i dag kan besøke, har en interessant forhistorie:
Lasse Tjörnvik – en av Aeroseums mange frivillige medhjelpere – forteller:
I 1936 besluttet Sveriges Riksdag og regjering å sette samen en flyskvadron i Gøteborg for å beskytte Vest-Sveriges og Gøteborgs havner. Det aktuelle stedet ble Säve nord for Gøteborg. Spesielt under 2. verdenskrig var svenskene fullstendig avhengige av import og eksport via sjøveien.
I 1940 startet virksomheten, og skvadronen fikk navnet Kungliga Göta Flygflottilj F9.
I 1941 startet byggingen av en hangar sprengt inn i fjellet under kontrolltårnet på Säve. Dette var unikt i verden og var den første fjellhangar som kunne huse de fleste av en skvadrons funksjoner. Det ble totalt sprengt ut haller med grunnflate på 8 000 kvadratmeter.
Dette fungerte bra helt til Atombombene ble sluppet over Japan, som viste hvilken enorm sprengkraft slike våpen hadde. Dermed måtte man tenke i nye baner, og begynte å planlegge en atomsikker hall sprengt ut i et massivt fjellparti. Det ble foretatt prøveboring i en fjellknaus innenfor flyplassområdet, og man fant at fjellet hadde de egenskapene som var nødvendig for å kunne beskytte en stor utsprengt fjellhall.
I 1950 begynte arbeidet med å sprenge seg ned i fjellet, og anlegget sto klar til bruk i 1955. Bruksområdet ble 22 000 kvadratmeter og det laveste punktet lå 28 meter under toppen av fjellknausen.
I hele byggetiden var det strengt krav om hemmelighold for alle som var innblandet i byggingen. Ingen fikk lov å snakke om hva de jobbet med, og man lyktes i holde alt hemmelig helt fram til 1998 da anlegget ble tatt ut av drift.
Vidar:
For egen del kan jeg legge til at jeg ikke hadde noen anelse om hvor omfattende slike anlegg kunne være. Vi som opplevde den kalde krigen hørte om Sveriges svært avanserte og desentraliserte luftforsvar, som blant annet kunne utnytte rette strekninger av veinettet som landingsbaner, med vedlikehold av flyene i felt. Men at de hadde slike anlegg for full drift av en flyskvadron under bakken, var nytt for meg. Og anlegget på Säve var neppe det eneste…
Lasse fortsetter:
Anlegget er formet som en hestesko, med to separate «rør» som leder ned til hangarhallen. Hallen består foruten en gjennomgående korridor for jagerfly, av 6 «skip» sprengt ut til sidene av gjennomfartskorridoren som forbinder de to rørene.
I disse «skipene» kunne man gjennomføre servicearbeider og reparasjoner av fly, eller bare oppbevare dem.
Der nede i fjellet ble det forlagt en hel divisjon. Det vil si ca 40 personer og ca 20 fly av typen J 29 «Tunnan». Tunnan hadde noen år tidligere blitt utplassert over hele landet, og var et av verdens mest moderne og raskeste jagerfly. På denne tiden hadde Sverige verdens fjerde største flyvåpen, målt i antall fly. De hadde totalt 21 flyskvadroner fordelt over hele landet.
Anlegget består i øst av en gjennomskjæring i fjellet som gjør at det blir to innganger. Dette skulle sikre at en trykkbølge fra en atomeksplosjon skulle kunne passere gjenom fjellet, forbi portene, uten å skade dem. De to portene i hver ende av korridore» er laget av massiv betong – 70cm tykke, og veier 70 tonn hver. Portene går på skinner ut til sidene i fjellet når de åpnes. Utenfor portene hang et teppe som ved atomangrep skulle kunne trekkes for – for å beskytte mot det radioaktive nedfallet.
Det var vaktposter ved inngangene, og vakthunder sprang langs løpeliner.
All virksomhet skulle kunne skje innenfor portene. Herunder tanking og bevæpning av fly. Derfor ble det anlagt et drivstofflager nede i fjellet. To tanker rommet 1 250 000 liter flybensin. Rørledninger ble trukket opp til et fyllepunkt, men ved prøvetanking gikk noe galt, og drivstoff rant ut på gulvet. Dette ble ansett så farlig at man forbød tanking inne i fjellet. Alle fly måtte derfor tankes utendørs, og ble deretter trukket ned i fjellet med fulle tanker. Flyene sto på rekke og rad i korridoren. De første i oppoverbakke helt opp mot portene, og de bakerste i nedoverbakke ned mot hangarhallen.
Fjellanlegget rommet også flygeledelse som var fullstendig basert på radiotrafikk uten utsikt til luftrommet og ingen radar. Flyene ble klarert til meldepunkter, og på en tavle på veggen med kart over flyplassen og omkringliggende område, ble små brikker flyttet rundt for at man skulle ha full oversikt over all trafikk på bakken og i lufta.
Nede i fjellet satt flygerne i beredskap. Ved skarp beredskap satt de fastspent i sine fly i to timers skift. Hvert fly var tilkoblet en starttraktor som også fungerte som pushback-traktor. Det var to mann i traktoren, en fører og en tekniker. Foran på traktoren var det montert en generator. Når alarmen gikk åpnet portene, og traktoren begynte å trekke flyet opp mot utgangen. Da flyet nærmet seg porten ga føreren signal til teknikeren som startet generatoren som ga strøm til flyet. Når flyet passerte portene trykket piloten på startknappen for jetmotoren. Flyene ble så trukket helt opp av fjellet med mororen i gang. Strømtilførselsen og traktoren ble frakoblet, og flyene fortsatte ut på rullebanen. Flyene tok alltid av to og to.
Alt dette skjedde daglig under den kalde krigen. Det var mange «hendelser», og man måtte stadig jage unna fremmede fly som kom for nær grensen.
Det kan minne om en tidlig versjon av 007 dette her. Er det en gammel James Bond filmkulisse jeg besøker? Aeroseum gir et spennende blikk tilbake til den «kalde krigen» – et gufs fra en politisk intens tid.
Et besøk i Aeroseum er også et besøk i fortiden! Alt inventar er originalt fra 50-tallet:
Stolene i kontrollsentralen, telefonene på bordene, trykkknappene på kontrollpanelene, lampekuplene. Alt er slik det ble levert for snart 70 år siden. Dette gjør besøket fascinerende i seg selv.
Virksomheten i fjellet under Säve pågikk fra 1955 til -69 da flyskvadronen ble lagt ned. Etter nedleggelsen ble anlegget en lagerplass. Det sto 75-80 fly – for det meste «Viggen» og «Draken» – pakket tett sammen med demonterte vinger i egne kasser. De fleste flyene ble etter hvert kassert.
I 1998 besluttet regjeringen å legge ned anlegget på Säve. Fjellhallene skulle fylles med sand, portene sveises igjen, og man skulle glemme alt sammen.
Etter nedleggingen hadde 2. Helikopterdivisjon flyttet inn på skvadronen. Deres sjef Kommandørkaptein Roger Eliasson hadde fått kjennskap til nedleggelsen av fjellhallen, og ville redde den for ettertiden.
Roger Eliasson hadde en drøm om å starte et opplevelsessenter for flyinteresserte der man kunne oppleve atmosfæren rundt fly og flyging. Dermed begynte han å bearbeide alle som kunne ha noen innflytelse i beslutningsprosessen.
Til slutt fikk han tillatelse til å forsøke utnytte fjellanlegget. På dette tidspunkt var personell fra forsvaret allerede på plass for å begynne demontering av utstyret.
Roger Eliasson lyktes, og demonteringen ble stoppet – hele fjellanlegget skulle bevares!
På 2000-tallet ble virksomheten startet, og fikk navnet Aeroseum.
Resultatet ser vi i dag, og hele virksomheten utvides kontinuerlig med nye utstillinger, «events», nye simulatorer og mange flymaskiner.
Vidar:
Jeg var med en internasjonal gjeng som hadde et flysimulatorseminar i det som skulle bli Aeroseum. Vi var 40-50 personer som møtte opp en lørdag på vårparten på 2000-tallet en gang. Nyeste versjoner av flysimulatorer ble vist på storskjerm. Sentrale folk fra bl.a. Flight Deck Solutions og CPFlight holdt foredrag om sine produkter for cockpitbygging. De noe kummerlige omgivelsene var perfekte for den spede begynnelse av slike seminarer i Norden.En annen norsk deltaker den gangen var Jan Fjeld, som i dag har satt opp sin B737-800 simulator på Aeroseum!
Aeroseum har i dag Sveriges største simulatorhall! De har 8 forskjellige simulatorer som utnyttes fullt ut hele uken.
De har antakelig verdens eneste flysimulator for svært handicappede personer. Det er et «Viggen-fly» som er åpnet bakfra, slik at personer med rullestol eller Permomobil kan rulle frem til cockpit og kunne manøvrere flyet med en spesiell styrespak der «throttle» er et lite hjul.
Det er også simulatorer for Viggen og Superviggen, et helikopter, en Bulldog og en Comanche og en Airbus A300. En privat eiet og fullt bestykket Boeing 737-800 simulator gjør simulatortilbudet fullkomment.
Aeroseum eier også tre «Vertol» helikopter, av typen HKP4. Ett av disse har nylig fått flygetillatelse, og har – etter 8 år i hangaren – fått luft under rotorbladene. Europas eneste flygende Vertol! Følg med på hjemmesidene til Aeroseum for å bli med på en tur med Vertol helikopter!
Aeroseum inneholder også de fleste kampfly som er benyttet av det svenske luftforsvaret – i tillegg til alle helikoptre.
Aeroseum huser også Gøteborgs Veteranflyklubb.
I dag er Aeroseum et opplevelsessenter for hele familien!
Det som skiller Aeroseum fra andre flymuseer, er at her kan besøkende klatre ned i cockpit i flymaskiner og helikoptre og kjenne på pilotens miljø. Det er aktiviteter og oppgaver som passer barn i alle aldre!
Et besøk på Aeroseum er en opplevelse for sinnet, og et minne for livet.
Vidar:
Jeg har jobbet med oppsett av B737-800-simulatoren på Aeroseum en stund, og har møtt mange besøkende som synes dette er viktig å få med seg. En Nederlandsk familiefar lurte på når B737-simulatoren ville bli ferdig til bruk. Jeg hadde problemer med å svare nøyaktig, men han svarte best selv: «Det spiller ingen rolle: Jeg og mine to sønner kommer tilbake hvert år uansett!»
I Aeroseum kan man se hvordan et «atomsikkert» anlegg så ut under den kalde krigen, og hvordan man beskyttet sine kampfly på den tiden.
Det ble planlagt flere liknende fjellhaller i Sverige, men storspionen Stig Wennerström avslørte alle sammen for Sovjetunionen, og dermed ble taktikken endret og ingen flere fjellhaller ble anlagt.
Aeroseum har 55 000 besøkende i året.
Takk til Lasse Tjörnvik som ga oss denne omfattende bakgrunnsinformasjonen om Aeroseum. Lasse er en av mange titalls frivillige som holder Aeroseum i gang. Han er instruktør på A300-simulatoren, og ligger i hardtrening for å sjekke ut på B737-800.
Jeg anbefaler et besøk – eller helst flere – på Aeroseum! Hvis man kjører sørover E6 til Gøteborg, er avstikkeren til Aeroseum en kort omveg.
Vidar Eggen
Foto: Vidar Eggen
www.aeroseum.se