Integra Tower simulator – Del 2

Del 2 av reportasjen fra besøket hos Integra Aviation Academy Norway.

Spesiallaget programvare i tårnsimulatoren – og en flysimulatorentusiast på jobb som pilot!

Edda Systems har kontrakt med Integra om å levere og drifte programvaren til simulatoren. Lars Erik Moen fra Edda Systems AS viser oss først serverrommet som er hjertet i hele anlegget.

Red.anm.: Bilder som viser projiserte bilder i simulatorene, har dessverre feil gjengivelse, ettersom kamera ikke har hatt riktige innstillinger når bilder ble tatt. Det har ikke vært tid til å ta disse bildene på nytt, og vi beklager kvaliteten på disse. Bildene i simulatoren fremsto som sømfrie ved vårt besøk.

Hver av de to simulatorene har sin egen Windows server som lager 360 graders 3D-view til tårnet, og radarbilder og kommunikasjon mellom piloter og kontrollere. Hver av de 10 projektorene i den store, og 8 i den lille simulatoren har sin egen displaynode med grafikkort på GTX970-980 nivå. Oppløsningen på hver HD-projektor er 1920×1200, med andre ord må serveren til den store simulatoren generere et bilde med en total oppløsning på 19200×1200 punkter!

Edda Systems har laget all programvare fra grunnen av over mange år. De bruker både fritt tilgjengelige terrengdata, og får høydedata fra Avinor med 10m oppløsning. Det blandes med foto og egen design slik at overganger og skjøter blir visket ut. De designer selv detaljerte hangarer og bygninger basert på tegninger og foto, i tillegg til alle viktige detaljer på flyplassene de skal simulere. Når et nytt tårn skal implementeres i simulatoren, brukes fotomateriale tatt fra originaltårnet for å justere scenery slik at opplevelsen fra tårnet blir riktig.

En stor forskjell i forhold til de som lager Scenery for «våre» flysimulatorer, er at tårnsimulatorens bygningene ikke har noen bakside! Bygninger på litt avstand fra tårnet kan her være flate kulisser basert på at de bare skal vises fra ett betraktningspunkt.

Flymodellene er også laget så korrekte som mulig, slik at kontrolleren kan kjenne igjen flyene visuelt på bakken og i lufta.

Displayprogramvaren har Warping for å sørge for rette linjer projisert på en sirkulær vegg, og Edge Blending sikrer pen overlapping mellom de projiserte bildene. Et slikt oppsett krever etterjustering og kalibrering, og krever nøyktig plassering av projektorene slik at programvaren brukes minst mulig til geometrisk korrigering.

I fremtiden kan kanskje en slikt komplisert projektoroppsett erstattes med «flatskjermfolie» som rulles ut rett på den 30 meter lange veggen!

Så langt har Edda Systems laget 13 flyplasser til simulatoren, og flere vil komme etter hvert som kunder fra nye flyplasser ønsker å trene. De har laget sine egne 3D-verktøy slik at enkle modeller tegnet i Sketchup eller andre 3D-programmer kan tilpasses og importeres i resten av scenery.

Når vi står i tårnposisjon og ser oss rundt blir vi mektig imponert over å tenke på at alt er laget fra grunnen av, og av de mange datakildene som settes sammen til det virkelighetstro bildet som omgir oss. Lars Erik avslører at han gjerne bruker Google Maps til å kontrollere at ting havner på rett plass, og regner med at det tar et par uker å lage et slikt scenery fra grunnen av.

Vi kan ikke la være å tenkte på at våre entusiastiske scenerydesignere utfører nøyaktig samme jobb, og dessuten må lage alle elementer tredimensjonale slik at de kan vises fra alle kanter. Det er faktisk en ennå større jobb en det som behøves for tårnsimulatoren!

Betjeningsmessig settes simulatoren opp med samme radar- og andre skjermbilder som originalposisjonen. Flygelederen i tårnet har både radioer i tillegg til direktelinje til Brann og Redningssentralen, Driftsentralen og til Approach-kontrolleren. Alt settes opp slik at det fungerer på samme måte som i flytårnet som simuleres.

Vi går tilbake til Pilotrommet der de som lager flytrafikken sitter. De er selv utdannet flygere – med ett hederlig unntak! Blant dem finner vi nemlig Sam Greenwood som «bare» har flyerfaring fra flysimulator og virtuell flyging på VATSIM! Sam argumenterte i jobbsøknaden med sin erfaring med å håndtere både småfly og større maskiner i flysimulatormiljøet, og at radiokommunikasjonen

som brukes over VATSIM-nettverket er svært virkelighetsnært. Under opptaksprøver hos Integra Aviation viste han dette i praksis, og fikk jobben! Et fint eksempel på at en hobbyinteresse danner grunnlaget for profesjonell jobb. Noe å tenke på for andre entusiaster som ser etter jobb… Send Sam en PM på Forum hvis du vil vite mer om denne jobben!

De 13 pilotposisjonene kan fritt disponeres til de to simulatorene. Det er ikke noe i veien for at alle pilotene kan fly for den ene. Til daglig er noen pilotplasser tildelt den største simulatoren, og andre brukes til den minste.

Pilotene sitter ved hver sin pult der de har skjermer med radarbilder, kommunikasjonssystem og oversikt over trafikken de skal lage for den aktuelle treningsøkten. De styrer flyenes «blipp» på radarskjermen ved hjelp av mus og tastatur. Og oppe i selve tårnsimulatoren oppfører 3D-modellene av flyene seg deretter. På flygelederens radarbilde vises trafikken på samme måte som i virkeligheten.

Timeplanen for hver treningsøkt består av en liste med Flightplans for flytrafikken som skal genereres. IFR-trafikk følger stort sett sine planer automatisk, mens til småfly og helikopter som flyr VFR, kan piloten gi kommando til flyet som f.eks. ny kurs, høyde og waypoint. De kan også angi en prosedyre som Cleared Left Pattern for dermed å få kapasitet til å håndere flere fly samtidig. Som kjent inneholder et pattern data om høyde, fart, kurs for de forskjellige fasene av runden. På Bardufoss kan de ha 7-8 VFR-fly i pattern rundt flyplassen samtidig. Og ved hjelp av den avanserte programvaren i tårnsimulatoren kan to piloter kontrollere alle 8 flyene.

Fra Ground-posisjonen får pilotene klareringer for alle bevegelser på bakken, og gir kommandoer videre til sine virtuelle fly. De kan tegne inn takserutene ved hjelp av musen, så vil flyet følge ruten automatisk.

Simulatoren har også mulighet til å generere feil på fly. Punktering under avgang med Aborted Takeoff, og motorfeil etter avgang vil begge påvirke trafikkflyten og dermed gi flygelederen ennå en hendelse som han eller hun må håndere.

Selv om øvelsen følger en oppsatt timeplan, vil man ikke alltid kunne følge denne nøyaktig på minuttet. Det kan oppstå uventete situasjoner i luftrommet som instruktøren kan utnytte til å gi flygelederen ennå en uventet situasjon å rydde opp i.

Det er ikke vanskelig å forstå at denne nye tårnsimulatoren er svært verdifull som verktøy for å trene både nye og erfarne flygeledere. Besøket hos Integra Aviaion Academy Norway har gitt oss et svært interessant innblikk i en verden som er ny for oss flysimulatorentusiaster. Vi takker for god mottakelse og ønsker alt godt for den nystartede virksomheten.