Flightsim.no fortsetter sin søken etter nye entusiaster i flightsim-miljøet. Nylig ble vi tipset om et megaprosjekt på Skedsmo. Flightsim.no var ikke sen om å ta turen opp dit for å sjekke hva dette dreier seg om.
Simulatoren veier 12 tonn. © DC10.no
I lokalene til flyfaglinjen på Skedsmo Videregående Skole fant et stort byggverk og tre entusiaster som jobbet i og under en ekte DC10 cockpit. Dette måtte vi ha en forklaring på. Vi møter Jan Fjeld, Vidar Eggen og Magnus Wennevold, tre blide, voksne karer som tar vel i mot oss og rundt et lite kaffebord får vi historien om denne spesielle simulatoren.
Jan forklarer at det er mange flysimulatorentusiaster som bygger en hel cockpit for å komme ennå nærmere opplevelsen av å fly. Vi begynte i den andre enden ved å få tak i en ekte flysimulator, som Continental Airlines skulle kvitte seg med. Det er snakk om en DC10 Level B Full Flight Simulator som ble produsert i 1977, og som ble fraktet fra Huston, Texas i USA til lokalene til Flyfaglinjen på Skedsmo Videregående Skole i 2004.
Entusiastgjengen som begynte den overveldende jobben med å sette det hele sammen har krympet etter hvert som årene har gått, og i dag er det kun de tre som stadig holder prosjektet i live, godt hjulpet av to datateknikere fra Nederland.
Magnus forteller at denne simulatoren veier 12 tonn, og vi fikk med flere arkivskap fulle av tegninger og reservedeler, i tillegg til 8 rackskap med datamaskiner og elektronikk.
Hvordan klarte dere å sette alt dette sammen til en flybar simulator:
Vi fant fort ut at vi har utrolig mange detaljtegninger av elektronikken, men ikke noe skjema som viser hvordan alle elementer kobles sammen – forklarer Vidar. De fleste av kablene i “navlestrengen” mellom cockpit og elektronikkskapene var merket i begge ender, men ikke alle…
OperatorStation © DC10.no
Vi brukte flere år på å rigge opp og koble alt sammen før vi endelig turte sette strøm på herligheten – sier Jan. Og siden dette er utstyr laget for USA er det snakk om 110 volt 60 Hz, noe som også ga oss utfordringer.
Det var ikke mulig å koble opp simulatorens hydrauliske jekker – rett og slett fordi vi ikke vet om gulvet i hallen ville tåle krefter på opp til 25 tonn hvis leketøyet skulle bevege på seg. Men vi løftet den opp på jekkene fordi den ser flott ut slik den står nå – ler Jan.
Datautstyret i denne simmen er 40 år gammel, har dere kunnskaper og muligheter til å vedlikeholde dette?
Vi laget websiden http://www.dc10.no, men har ikke hatt kapasitet til å vedlikeholde den på svært lenge. Men tilfeldighetene gjorde at en flysimulatorentusiast i Nederland så denne siden, og tok kontakt for å spørre om vi kunne trenge hjelp med PDP11 datamaskinene! Geert Rolf er programmerer på denne plattformen, og sammen med hardwaretekniker Warner Krelekamp kunne de tilby å hjelpe oss. Noen år og flere besøk hos oss senere, kan vi trygt si deres hjelp har vært uvurderlig for å få simulatoren til å fungere.
Warner har laget hardware så han kan overvåke spenninger og temperatur på datamaskinene fra Nederland, mens Geert kan fjernstyre dem i sanntid for å finne ut av små og store problemer. Når vi jobber med problemløsing, snakker vi sammen på Skype mens Geert og Warner kan følge med på kamera når vi viser hva som skjer hos oss.
Denne simmen er vel ikke basert på Microsoft Flight Simulator?
Opprinnelig kjørte simulatoren på 3 PDP11-maskiner, men Geert har skrevet en plugin som konverterer posisjonsdataene over til Microsoft Flightsimulator-format. Dermed er den ene PDP11-maskinen som laget grafikken erstattet av en Windows PC som kjører FS9 (og senere FSX). Viewet fra denne PCen er det som lager sceneryet vi ser når vi flyr.
Det er neppe andre DC10-simulatorer i verden som har så bra grafikk! Vi laget en Youtube video når dette var på plass i 2010, så her kan man se vår første flygning med dette viewet. Jan demonstrerer også oppstart av APU fra Flight Engineer Panel, og motorstart fra Captain seat.
Se videoen nederst i saken.
Cockpiten har et crew på 3 personer. Captain, First Offiser og Flight Engineer som sitter i stolen nærmest kamera og har sitt panel med brytere, instrumenter og indikatorer til høyre. Til venstre skimtes Instruktørstasjonen der man setter opp situasjonene det skal trenes på. © DC10.no
Det er jo utrolig mange instrumenter, brytere og indikatorer i denne simmen. Er alt dette simulert?
Det utrolige er at hele simulatoren, med sin utallige instrumenter, brytere og indikatorer kjører på 40 år gamle datamaskiner med totalt minne på 500KB! Hver eneste sikring og bryter er simulert. Trekk ut en sikring (som i simulatoren er en bryter), og dataprogrammet sørger for at det simuleres et problem på riktig sted, forteller Jan og Vidar legger til at slike simulatorer er laget for å trene på prosedyrer rundt en flyplass. Vi kan velge forskjellige Approacher eller Takeoff fra 24 flyplasser i verden, og Geert har programmert inn flere norske flyplasser vi kan operere fra (pluss Schiphol, selvfølgelig). Han har dessuten gitt oss muligheten til å fly mellom flyplasser, noe originalsimulatoren ikke kan.
Vi har ikke prøvd oss på Vatsim ennå, men det er fullt mulig. DC10 har treghetsnavigasjon med INS der vi kan programmere 9 waypoints. Trenger man flere umder en flygning, må man programmere om de som er “brukt” under vegs.
Men den mest populære og krevende øvelsen er den berømte innflygningen til Kai Tak med skarp sving inn på kort finale rett over hustakene.
Hvordan ser dere på driften av denne simmen fremover, – noen ønsker til Flightsim-miljøet?
Det er kontinuerlig behov for vedlikehold og feilsøking i gammel og tørr elektronikk. Vi trenger sårt hjelp fra en dedikert tekniker med dyptgående elektronikkunnskaper og stor tålmodighet! Noen deler lar seg ikke skaffe lengre, så vi må være forberedt på å lage erstatningsløsninger fra grunnen av.
Magnus Wennevold har noe å strekke seg etter! Hydraulikk sørger for at throttle-spakene kjøres av Auto Throttle-systemet, mens Yoke og Pedaler får riktig motstand og moment som gir simulatoren en følelse av å være en tung og stor flymaskin. © DC10.no
Geert Rolf, Jan Fjeld, Warner Krelekamp og Vidar Eggen diskuterer nok en utfordring som må løses for å få den «Gamle Damen» i lufta. © DC10.no
På Youtube-videoen kan man se at noen instrumenter oppfører seg rart og indikatorer blinker litt i hytt og vær. Mye av dette er i dag utbedret, men det oppstår stadig nye feil i gammel elektronikk, og vi har vår fulle hyre med å holde denne Gamle Damen (som vi kaller henne) flygende.
Tekst Vidar Eggen/Bobbo Kristoffersen
Alle bilder © DC10.no